Forsiden

Markedsføringen av tvilsomme spareprodukter øker

  • Finanstilsynet frykter for følgene av en flukt fra rekordlave obligasjons- og innskuddsrenter. Nå varsles det «særskilt oppmerksomhet» mot markedsføring av alternative spareprodukter. 

 

Hasse Farstad.

- Finanstilsynet har blant annet gjennomført undersøkelser rettet mot alle verdipapirforetak knyttet til etterlevelse av kravene til produkthåndtering, investeringsrådgivning, kompetansekrav for ansatte, og returprovisjoner, sier seksjonssjef Roy Halvorsen i Finanstilsynet. 

  • LAV RENTE ØKER FAREN 

I Eika Kapitalforvaltning hilses tilsynets økte oppmerksomhet velkommen. 

-  Vi mener det er til stor nytte for fondsmarkedet at Finanstilsynet har fokus på alle typer fond, samt andre alternative spare- og plasseringsprodukter kundene kan velge mellom, sier Bjørn Slåtta, administrerende direktør i Eika Kapitalforvaltning. 

Dagens lave rentenivå har økt faren for at privatpersoner i større grad tilbys sparing i mer komplekse produkter med underliggende høy risiko, fremgår det av den nylig publiserte halvårsrapporten «Finansielt Utsyn». 

Halvorsen fremholder at kravene til finansielle rådgiveres markedsatferd er økt gjennom en rekke nye regler på området, og at Finanstilsynet prioriterer oppfølging av aktørenes etterlevelse av regelverket. 

Den britiske tilsynsmyndigheten FCA gikk i november i fjor ut og forbød markedsføring av ett av produktene det advares mot, såkalte miniobligasjoner, til forbrukere. Her hjemme har Finanstilsynet erfart at obligasjonslån av denne typen, som tilbys ikke-profesjonelle investorer, har medført tap for investorene. 

Bjørn Slåtta opplyser at Eika kun tilbyr verdipapirfond, og i all hovedsak UCITS-fond som er gjennomregulert nettopp for å sikre at kundene skjønner hva man investerer i.  

  • INGEN MERAVKASTNING 

Lave renter har gitt investorer insentiv til å flytte midler fra statsobligasjoner og bankinnskudd til plasseringer med forventet høyere avkastning, men også høyere risiko. Dette er ifølge Finanstilsynet bakgrunnen for at enkelte norske og internasjonale banker og verdipapirforetak har markedsført ulike alternativer til bankinnskudd. 

Livsforsikringsforetak og pensjonskasser har store verdipapirbeholdninger og ble umiddelbart truffet av markedsuroen. Verdien av aksjebeholdningen falt mye og raskt i første kvartal, samtidig som økte kredittpåslag ga et umiddelbart fall i verdien på foretaksobligasjonene. 

Svake vekstutsiktene har bidratt til svært lave lange renter, som øker nåverdien av framtidige forpliktelser og på lengre sikt vil gjøre det vanskeligere å oppnå meravkastning for pensjonskasser og livsforsikringsforetak med stor andel garanterte produkter solgt til privat sektor. 

Finanstilsynet sier det har avdekket flere tilfeller av at miniobligasjoner og andre alternative spareprodukter er blitt distribuert til ikke-profesjonelle investorer uten tilstrekkelig veiledning om risiko. 

  • PRODUKTENE 

I «Finansielt Utsyn» beskrives enkelte av disse produktene: 

  • Høyrentefond investerer i obligasjoner utstedt av selskaper med lav kredittkvalitet, som betaler høyere rente enn investment gradeutstedelser. 

Fram til utgangen av februar var avkastningen høy. Finanstilsynets beregninger viser at gjennomsnittlig avkastning på 10 høyrentefond siste tre år var 5,4 prosent per 27. februar. Da markedet var på sitt laveste 23. mars, var avkastningen så langt i året minus 18,6 prosent.  

De aktuelle høyrentefondene er: Alfred Berg Høyrente, Arctic High Return, Carnegie Corporate Bond, DNB High Yield, Eika Kreditt, Fondsfinans Kreditt, Holberg Kreditt, Nordea Global High Yield, Landkreditt Extra og Odin Kreditt. 

Avkastningen siste tre år var minus 2,5 prosent. Finanstilsynet fremholder at avkastningstallene viser at høyrentefond kan falle betydelig i verdi under kriser, og at de i slike perioder har større likhetstrekk med aksjer enn obligasjoner med god kredittkvalitet. 

Det er betydelige forskjeller i avkastningen til norske høyrentefond gjennom 2020, også når det gjelder fallet samtlige fond opplevde i den første koronaperioden. For Eika Kreditts del har Bjørn Slåtta vanskelig for å kjenne igjen beskrivelsen av et spareprodukt som er nokså likt aksjemarkedet i risiko. Han viser til at Eika Kreditt i 2020 har et standardavvik på drøyt 9, mot Oslo Børs på knappe 21. Siste tre til fem år har Eika Kreditt ifølge Slåtta et standardavvik på om lag 5, mot Oslo Børs om lag 15. 

  • Mini-obligasjoner er betegnelsen den britiske tilsynsmyndigheten Financial Conduct Authority (FCA) bruker på direktelån og obligasjoner med hovedstol mellom 30 og 200 mill. kroner. 

Instrumentene utstedes for å finansiere oppkjøp, utbygging og prosjektutvikling hovedsakelig innen eiendom, men det er også eksempler på prosjekter innen vindkraft, industri og handel. 

Utstederne er små og mellomstore bedrifter med behov for utviklingskapital, som ikke innvilges banklån på grunn av for lav egenkapitalandel. Obligasjonene kan i mange tilfeller sammenlignes med egenkapital fordi gjeldsgraden er så høy at obligasjonseierne i realiteten bærer risiko som ellers bæres av egenkapital. 

Norske investorer og forbrukere har investert i denne typen obligasjoner. Disse er utstedt i Norge og i noen tilfeller i Sverige og Danmark. Finanstilsynet tilbakekalte i 2019 konsesjonen til én tilbyder av mini-obligasjoner. 

  • Aksjekuponger er en strukturert produktklasse med et definert maksimalt gevinstpotensial ved prisstigning på underliggende instrumenter og et tapspotensial opp mot 100 prosent ved prisfall. 

Utsteder av aksjekuponger er internasjonale investeringsbanker som Goldman Sachs og UBS. 

Nordens ledende distributør av disse produktene er verdipapirforetaket Garantum FK, som formidler produktene gjennom agenter i Norge. Nordea er også en sentral utsteder og distributør 

Det underliggende instrumentet i aksjekuponger er en kurv av aksjer eller aksjeindekser. Kjøper bærer risikoen om verdien av instrumentene faller under definerte terskelverdier. Som kompensasjon mottar kjøper rett til periodiske utbetalinger fra utsteder. 

Finanstilsynet har fått oppgitt at gjennomsnittlig avkastning for 391 aksjekuponger i perioden fra 2009 til og med utløpet av 2018 var 12,8 prosent. Finanstilsynets beregninger viser at verdien av posisjoner i et utvalg aksjekuponger i perioden fra 2018 til 23. mars 2020 i gjennomsnitt falt med 57 prosent i forhold til pålydende verdi. 

Målgruppen for denne typen produkter er typisk kunder som ønsker en forutsigbar løpende utbetaling. Markedsutviklingen i mars har avdekket betydelig risiko i disse produktene til tross for stabilt god rapportert avkastning før covid-19-krisen, ifølge «Finansielt Utsyn».