:FJERN-SYN: "Historiene ga oss ute på bygda innblikk og kunnskap om den verden vi drømte om."

Sverre Bjørnholt

Det er litt forunderlig at lyden av en stemme kan leve langt ut over stemmens liv. Faktisk stemmer som traff meg for mange herrens år siden. Helt tilbake til min barndom. Og det er lenge siden. En av disse stemmene kan jeg igjen hentet opp fra mitt indre arkiv. Stemmen fra Paris.

Det var ikke så mange stemmer den gang. Men enkelte festet seg tydelig. Likevel var det noe helt spesielt ved den røyklagte og rødvinsmarinerte rustne røsten til Gidske Anderson. Kvinnen som bragte verden til mitt lille hjemsted. Hun var NRK-korrespondenten som lagde radiobilder, der jeg følte at jeg trasket gatelangs i Paris. En sann historieforteller, der den franske hovedstads bakgater og de som bor der var vel så spennende enn hva som skjedde i korridorene i presidentens Élysée-palass. Hun la også ut på reiser til spennende og farlige steder, der krig og fattigdom regjerte. Hun traff folk, men gjorde også grundige analyser. Ja, det var det vi hørte i radioen den gang. På den tid var radioen for oss lyttere også veien til den store verden. Hun ble et forbilde for mange journalistspirer.

Endelig har hennes fargerike, men også sterk utfordrende liv, fått sin plass mellom to bokpermer. Journalistekteparet Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask, begge med solid bakgrunn i internasjonal journalistikk, har skrevet boken «Stemmen Fra Paris. Giske Anderson - bohemdronnning, journalist og Nobel-topp».

Forfatterne av boken om Gidske Anderson er journalistekteparet Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask.

Boken er et dypdykk i norsk, europeisk og verdens historie gjennom 50 år. Før krIgen, under krigen og inn i den kalde krigen og til slutt ut av den. Alt takket være at forfatterne har sporet opp brev og arkivmateriale Gidske Anderson etterlot seg, og familiens egne, omfattende kunnskap om sin unike slektning. Alle disse tidsepokene satte sterkt preg på Gidske Anderson. Men hun  satte også på sitt vis oss lyttere og lesere inn i hvilken innvirkning historiens gang hadde på deres samtid.

Arkivmaterialet har også gitt liv til hennes personlige indre. For, som forfatterne skriver, så startet det ikke så bra for Gidske. Hun var et uønsket barn. Det var hennes mor som sa det. Barnet ble født rett inn i fattigdom, vanskjøtsel, alkoholisme og en far uten interesse for familieliv. Bøker ble hennes trøst.

18 år var Gidske Anderson da tyskerne marsjerte inn i hovedstaden. Fem mørke år lå foran henne. Hun tapte sin ungdom, men havnet i den illegale presse. Hun ble både skribent og redaktør i den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen. Et farlig liv som hun mestret. Det grunnla veien videre til journalistikk i NKP-organet Friheten. Et kortvarig opphold med fast jobb.

Lenge før Gidske Anderson ble «Stemmen fra Paris» levde hun et omflakkende og økonomisk nedslående liv. Sørsdahl og Ask har funnet detaljer langs en rastløs linje, preget av bønn om penger og hjelp fra nær og fjern. Forkastede manus og noen små, lusne honorarer. Det var dårlige kår for frilansere.

Hun ville ut i verden. Gidske hadde en dragning mot Paris - og det blir det i 1948. Sett med dagens øyne er skildringen i boken av de kommende årene den mest spennende lesningen. Den rastløse og søkende kunstnerspiren, for det var egentlig maler eller forfatter hun ville bli, vikler seg inn i det miljøet som idag blir sett på som bohemtiden i Paris. Hun blir selveste bohemdronningen av den franske hovedstad.

Hun satt røkende og drikkene på Les Deux Margots og Cafe de Flore ved bordet til Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre, andre franske kunstnere og de mange amerikanske journalister, skribenter og musikere som fant sin plass i dette livlige og intellektuelle restaurantmiljøet. Det påvirket henne, ja, man kan vel si til de grader.

For senhøstes 1948 sitter det et nytt ansikt ved bordet til hennes kunstnervenner på Les deux Margots. Hun blond og nordisk, han en spinkel afroamerikaner. Det var den fattige forfatterspiren James Baldwin fra Harlem.

James Baldwin ble god venn av Gidske Anderson i Paris. Foto: Wikimedia Commons

Historien som senere utspant seg er levende fortalt av Sørsdahl og Ask. Det er historien om Paris, forfatterskap, seksuell legning, våt og intens festing, litterær påvirkning, utenforskap, menneskerettigheter og politikk. Ja, for de ble et par. Baldwin homofil og Anderson på seksuell søken mot det lesbiske. Han ble en av de største amerikanske forfattere som i sin tid brøt upløyd mark påvirket av en blond norsk «forlovede». Hun ble «Stemmen fra Paris»

Først var hun korrespondent for Arbeiderbladet, så ble hun stemmen alle hørte på. Mye av den turbulente tiden var over for Gidske Anderson. De økonomiske sorgene ble slukket og den rustne stemmen analyserte verdensbegivenhetene, dekket kriger som i Algerie og traff vanlig folk i bakgatene. Alle historier fortalt med stor innlevelse og forståelse. Historiene ga oss ute på bygda innblikk og kunnskap om den verden vi drømte om.

Men som biografien viser så var Gidske Andersons mangslungne liv langt fra slutt her. Hun forlot etterhvert kommunismen og ble en stor medspiller for sentrale arbeiderpartitopper. Hun kjempet en iherdig kamp for norsk medlemskap i daværende EF, kastet seg inn i kampen for å oppløse NRK-monopolet, forfattet en rekke bøker, skrev dikt og endte til slutt i den viktige Nobel-komiteen. En av hennes siste oppgaver var å annonsere tildelingen av Nobels fredspris til den sovjetiske presidenten  Mikhail Gorbatsjov i 1990.

Først og fremst er biografien en vandring i Gidske Andersons fotspor. De er absolutt interessante nok til å fortjene en bok. Forfatterne har kommet svært nært, og ikke minst gravd fram spennende detaljer og sider i livet til en markant personlighet både nasjonalt og internasjonalt.